Gode erfaringer med postsmolt fra Tytlandsvik

I Tylandsvik i Hjelmeland kommune i Rogaland ligger et av Norges største settefiskanlegg for produksjon av stor postsmolt. Produksjonen har nå pågått i seks år og det er etter vært akkumulert en solid mengde erfaringer. LandbasedAQ har fått komme på besøk til anlegget der produksjonsleder Eli B. Veland, viser rundt.

Tytlandsvik Aqua

• Eid av Grieg Seafood, Vest Havbruk og Bremnes Seashore
• Størrelse: Tillatelse til produksjon av 15 000 tonn postsmolt
• RAS-anlegg basert på AKVA group-teknologi
• Full drift fra juni 2019

Hun forteller planleggingen av anlegget startet allerede i 2014, men det første spadetaket ble tatt i 2017. De to første RAS-avdelingene, hver med fire kar på 20,5 meter i diameter og 5,5 meter dybde, ble tatt i bruk med fisk i januar 2019. RAS-teknologien i anlegget er levert av AKVA group og er såkalt ZWC (Zero Water Change) der hver hall er et eget atskilt system.

Les også:

Fra null til hundre på fire år

– RAS-systemet for dette første bygge­trinnet har kapasitet til å håndtere en utfôring på 8500 kg fôr daglig. Etter oppstarten er det bygget to haller til, og flere kan bygges innenfor eksisterende tillatelse på årsproduksjon av 15 000 tonn fisk. Per i dag er kapasiteten på 6 000 tonn, sier hun.

I tillegg er det de siste årene også bygget et eget renseanlegg for å rense vannet ut av anlegget. Antall ansatte er nå nærmere 30, og de fleste bor lokalt.

– Målet for deleierne var at vi skulle redusere produksjonstiden i sjø, det har vi klart, sier Veland. En mer detaljert beskrivelse av disse erfaringene finner du lenger ned i saken.

Les også:

Bli med inn til Årdal Aqua: – Vi kan lage en «postsmolt» på 4,5 kilo

Som om den var i sjø

Veland forklarer at de får inn ferdig vaksinert settefisk på 60 til 300 g fra eksterne settefiskanlegg, litt avhengig av hvilke størrelser kundene vil ha ut på sjø.

Fisken ankommer med lastebil og renner på selvfall inn i anlegget. Her går den så mellom tre og seks måneder før den får komme ut i sjø.

– Om den er så stor som 200–300 gram når den leveres til oss, har vi ingen håndtering på den i anlegget. Mindre størrelser blir gjerne flyttet en gang før den leveres, sier hun.

– Vi har et mål om å gi den mest mulig ro og bare la den få spise. Vi fôrer den egentlig som den hadde blitt satt i sjø på samme størrelsen som vi får den inn på. Det vi si at den får mat i løpet av en 12-timersperiode med mest på morgen og ettermiddag. Så går vi en del på gangbroene og observerer atferd, og ser til at den har det bra.

Mange av røkterne som jobber her, har også bakgrunn fra sjøproduksjon, da fisken på mange måter behandles som om den allerede var i en merd.

Vannkvalitet er viktig

Fisken får i produksjonsperioden i Tyt­land­svik kontinuerlig lys.

Vannet hentes fra borebrønner og blandes til en salinitet på 2–3 promille. Anlegget er også utstyrt med et kalksystem for justering av pH-verdi i vannet.

Vannet har 8–9 grader når det kommer inn, og får etter hvert 10–14 ute i anlegget litt avhengig av sesong.

– Vi har veldig stort fokus på vannkvalitet og ser at det vi tilbyr fisken gir den gode forhold. Hvis den for eksempel har sår når den ankommer, gror disse fint, sier Veland.

Energiforbruket i produksjonen er ca. 5kWh/kg. Hovedpumpene bruker ca. 40 % av dette og degasserne ca. 40 %. I tillegg er det ozonproduksjon og man har UV-filter på en delstrøm av vannet i hver modul.

Kilosfisk

Hun sier at den planlagte gjennomsnittsstørrelsen på fisken er rundt 1 kg.

– I 2024 hadde vi en snittvekt på 875 g på all fisk som ble levert. Da produserte vi opp ca. 5000 tonn her i anlegget, så inklusiv vekten på fisken inn i anlegget, leverte vi ut 5600 tonn. Alt selges på langtidskontrakter, primært til eierne av anlegget.

Selve leveringsperioden er fra mars til desember, da man unngår å sette ut fisk i de kaldeste månedene.

Erfaringer med settefisken

Øyvind Opdahl Viga, som er produksjons­koordinator ved Tytlandsvik Aqua, fortalte under Tekset om erfaringer fra 6 år med produksjon av postsmolt fra anlegget.

I denne perioden har anlegget til sammen produsert nær 28 millioner fisk på en gjennom­snittsstørrelse på 745 g, til sammen 21 000 tonn.

– Så vi begynner å få litt tall på det vi holder på med, sa Viga.

I denne perioden har de fått fisk inn både fra gjennomstrømningsanlegg og fra RAS-anlegg, samt fra forskjellige stammer.

– Vi ser både fordeler og ulemper med begge produksjonsformer, men uten at noe peker seg veldig ut, sa han.

I 2024 produserte som nevnt anlegget ca. 5000 tonn (4967 tonn).

Den økonomiske fôrfaktoren endte på 0,91, beregnet fra innsett til levering, så den inkluder også sultedager. Spesifikk vekstrate (SGR) ble på 1,47 %. Akkumulert dødelighet var på 0,6 %

– Men det store spørsmålet er: Hvordan klarer fisken seg i sjøen? Målet var jo å korte ned produksjonstiden i sjø. Og Rogaland, der det meste av fisken ender opp, kan være et nådeløst område å drive oppdrett i, med mange lusebehandlinger.

Han fortalte at de hadde fått data fra Grieg Seafood på fisken de har levert ut og som er blitt fulgt i hele sykluser.

– Vi ser at den minste fisken har flest avlusninger per generasjon (se figur 1), og vi ser en gradvis nedgang over tid. Den største fisken på 750 gram til 1,3 kg hadde kun 0,36 avlusninger per generasjon, sa Viga.

Han understreket at det er mye som påvirker hvor mange lusebehandlinger som behøves, men at de ser en klar sammenheng med hvor lenge den er i sjøfasen.

– Utviklingen vi ser i figuren (figur 2) fra 2019 til 2023 viser at det er en tydelig nedgang i tid i sjø hos Grieg Seafood Rogaland. Dataene i figuren er riktignok ikke bare basert på fisk fra Tytlandsvik, for da ville en nok sett enda lavere oppholdstid i sjø. Vi ser at de raskeste produksjonsløpene har en sjøfase på 6–7 måneder, fra fisken er 1 kg til den når 4–5 kg.

– For eksempel en konkret produksjon, der rogn ble lagt inn i februar 2023, og settefisken kom som 150 grams til Tytlandsvik i desember 2023, ble levert ut i sjø i april 2024 som 1150 grams, og slaktet ut i januar 2025 som 6,2 kg – altså etter vel ni måneder i sjø. På denne var det null avlusninger og en dødelighet i sjø på 7–8 %. At hele livssyklusen fra rogn til slakt er nede i ett år og 11 måneder kan ikke kalles annet enn en revolusjon, sa han.

Viga mener det er selve tidsaspektet som er det sentrale.

– Jeg tror ikke nødvendigvis at den store fisken er mer robust, men det at vi gir den ro og gode forhold i «ungdomstiden» er viktig for totalen. På den annen side kan stor fisk være vanskelig å håndtere, med det tror jeg kan løses med at utstyret tilpasses.

Han sier de fremover kommer til å fokusere på flere ting for å få ned produksjonstiden i sjøen ytterligere, og å produsere fisken på en enda mer energieffektiv måte.

– Og så kommer vi til å rette fokus mot gjelle­­helse. Vi har noen hypoteser, men for å få det til vil samarbeidet og tilbakemeldingene vi får fra de som jobber med fisken på sjøen bli viktig, avslutter Viga.