Ny forskning

Stamfisk hunn
Stamfisk hunn

Manipulert gytetidspunkt kan påvirke vekst hos avkommet

Tidlig gyting kan gi dårligere ernæringsstatus hos egget og yngelen. Sen gyting kan påvirke stamfiskens helse. Det er noen av konklusjonene i en ny forsknings­artikkel forskere ved Havforsknings­instituttet og AquaGen har publisert.

Publisert

Avlsselskapene er avhengig av å endre lys, temperatur og fôringsregimer for å kunne elver egg også utenfor den naturlige gytesesongen.

Forskerne bak

Det er imidlertid gjort få forsøk som har studert om dette skiftet påvirker viktige egenskaper med fisken og avkommet.

I forsøket testet de om et indusert skifte på to måneder tidligere eller to måneder senere enn normal gytesesong påvirker ernæringsstatusen (folat, metionin, vitamin B12, vitamin B6, frie aminosyrer, N-metabolitter og lipider) i stamfisklever og muskel, og om dette påvirker nivåene av de samme næringsstoffene i avkommet – både hos egg og fiskelarver.

I en sak på HI.no sier en av forskerne bak studien, Kaia Skjærven, at da de sammenliknet nivåene av ulike næringsstoffer, så man klare og signifikante forskjeller mellom gruppene.

I fiskene som gytte sent, så man tydelig at protein i musklene til laksemora var brutt ned og overført til rognen.

– Det er bra for barnet, som får mye næringsstoff – men effekten var så voldsom at det var mindre bra for moren, sier Skjærven.

Fig. 1. Oversikt over studien og de analyserte prøvene. A. Atlantisk laks som er fôret med en kommersiell diett i sjøvann før overføring til ferskvann i hhv. april for "tidlig" og august for "normale" og "sene" gytegrupper. Kroppsindekser, lever- og muskelnæringsanalyser ble tatt etter gyting fra fem uavhengige, modne stamfisk fra hver sesonggruppe. B. Stamfiskgyting i september for "tidlig", november for "normal" og januar for "sen" gytegruppe. C. Prøvetrinn for befruktede egg og avkom. Næringsstoffanalyser ble utført på samleprøver samlet fra fem uavhengige partier av nybefruktede egg og embryo i øyerogn-stadium fra de fem separate stamfiskene fra hver gytegruppe. Vekt og lengde ble målt på startfôrede larver.
Fig. 1. Oversikt over studien og de analyserte prøvene. A. Atlantisk laks som er fôret med en kommersiell diett i sjøvann før overføring til ferskvann i hhv. april for "tidlig" og august for "normale" og "sene" gytegrupper. Kroppsindekser, lever- og muskelnæringsanalyser ble tatt etter gyting fra fem uavhengige, modne stamfisk fra hver sesonggruppe. B. Stamfiskgyting i september for "tidlig", november for "normal" og januar for "sen" gytegruppe. C. Prøvetrinn for befruktede egg og avkom. Næringsstoffanalyser ble utført på samleprøver samlet fra fem uavhengige partier av nybefruktede egg og embryo i øyerogn-stadium fra de fem separate stamfiskene fra hver gytegruppe. Vekt og lengde ble målt på startfôrede larver.

Hun forklarer at morfisken som gytte seint viste tegn til kraftig sult, og at det kan være problematisk med tanke på fiskevelferden.

– Samtidig som eggene fikk mer næringsstoff, viste de også mindre kapasitet til å håndtere stress, og hadde også høyere nivå av nitrogenholdige avfallsstoffer som må skilles ut, sier Skjærven.

I abstraktet fra den vitenskapelige artikkelen beskrives det også at den totale kroppsvekten ved startfôringsstadiet var høyest for både normal og sen gyting sammenlignet med tidlig gyting.

- Vi viser her at miljøendringer i stamfiskhold påvirker næringsstatusen til neste generasjon via ernæringsmessig og metabolsk programmering. Dette er et viktig konsept som krever mer forsiktig bevissthet ettersom metabolismen kompenserer og regulerer energien mellom katabolisme og anabolisme gjennom de tidlige stadiene av celledelinger som gir opphav til endringer i permanente egenskaper for neste generasjon, skriver forskerne.

Studiens høydepunkt

Fra den vitenskapelige publikasjonen listes følgende høydepunkt man har konkludert med:

  • Endring i gytetid, ved å justere abiotiske faktorer, endrer ernæringsstatusen.
  • Forsinket gyting kan føre til tegn på sult hos stamfisken.
  • Fremskutt gyting kan føre til utilstrekkelig tildeling av næringsstoffer for embryovekst.
  • Metabolitter i Cahill-, 1C- og sitronsyresyklusen avslørte signifikante forskjeller.
  • Stamfiskens næringsstoff-status ble reflektert i eggene som påvirket veksten.