Derfor sliter mange anlegg
Kronikk: Hvorfor så mange landbaserte oppdrettsanlegg sliter med fôrings- og kontrollsystemene – og hvordan problemet kan løses for god.
Teksten under er en kronikk som uttrykker innsenderens mening.
BDM Sales Manager i Dynamic FishEye
I landbasert oppdrett, både i Norge og resten av verden opplever mange at fôringssystemer og kontrollsystemer ikke fungerer slik de burde. Selv anlegg som er nye på papiret, får problemer med ustabil drift, feil fôrmengder og unødvendig trøbbel i hverdagen. Dette påvirker både fiskevelferd, økonomi og arbeidsflyt.
Vi har de siste årene jobbet med oppgraderinger hos oppdrettere i flere land. Vi ser de samme utfordringene igjen og igjen, og heldigvis finnes det løsninger som fungerer.
Hvorfor skjer dette?
En stor del av systemene som har blitt levert til landbaserte anlegg de siste 5–10 årene, er opprinnelig utviklet for landbruk og ikke akvakultur. Dette gjelder både fôringsmekanikk, sensorer, styringsskap, PLS/SCADA-systemer og nettverksoppsett.
Selv om systemene ser solide ut, er de ikke designet for miljøet, dynamikken og kravene i moderne RAS- og gjennomstrømningsanlegg.
Tre problemer går igjen i anlegg over hele verden
Fôrsvinn og dårlig kontroll på mengden
Landbruksutstyr knuser ofte pellets på vei gjennom systemet. Fisken spiser ikke støv, og dette ender i filtrene og ikke i fisken. I tillegg mangler mange systemer presis måling av mengden som faktisk doseres, noe som gir store avvik og store kostnader over tid.
Fôr er den største enkeltkostnaden i oppdrett, og selv små avvik på 2–5 % utgjør enorme beløp når det skaleres opp. For anlegg som bruker flere tusen tonn fôr per år, kan svinnet alene bety millioner av kroner rett ut av vinduet.
Unødvendig belastning på vann og rensesystem
Knust pellets og ujevn dosering skaper mer avfall. Det gir både dårligere vannkvalitet, hyppigere rengjøring, høyere belastning på biofilter og større risiko for ustabile biologiske prosesser
Dette er utfordringer enhver driftsleder kjenner igjen.
Ustabile kontrollsystemer – mange står i manuell drift
Flere anlegg opplever i dag svak kommunikasjon mellom enheter. Det kan være PLS-systemer som fryser eller feiler, lite oversikt i SCADA, begrenset historikk, få alarmer eller automatiske sekvenser som ikke fungerer som de skal.
Når automatikken ikke oppfører seg riktig, ender mange oppdrettere med å kjøre store deler av anlegget i manuell drift. Manuell drift kan fungere som nødløsning, men det er både tidkrevende og lite skalerbart. I tillegg gir større belastning på operatørene og det skaper større driftsvariasjoner.
Men kanskje viktigst er det at de aller fleste feil i kontrollsystemer ikke er tekniske feil, men skyldes brukerfeil. For jo mer manuell drift, desto større er risikoen for menneskelige feil.
Slike kan gi resultat som at det gis ut feil fôrmengde, feil timing, manglende nullstilling, feil prioriteringer under hastverk eller mangelfull logging. Med andre ord vil ustabil automasjon skape både merarbeid og større risiko.
Oppgradering gir resultat
Vi har oppgradert både små og store anlegg i Norge, Europa og flere andre regioner. Problemene er de samme, og løsningene er like effektive uansett hvor i verden anlegget står.
Oppgraderinger kan gjennomføres mens anlegget er i full drift, som betyr at produksjonen kan fortsette, samtidig som komponenter byttes, feil rettes og ny automasjon implementeres.
Med tanke på hvor stor kostnad fôret er i produksjonen, gir bedre presisjon raskt svært stor effekt på bunnlinjen.
Det er ikke rart mange landbaserte anlegg sliter. Mye av teknologien som ble levert tidligere var rett og slett ikke laget for akvakultur. Men med riktige oppgraderinger får du et anlegg som er bygget for fisk, for driftsmiljøet og for fremtidens krav.
