Dette grepet mener de er avgjørende for fremdriften

Når veggen på møterommet til Totalbetong fylles med fargerike post-it-lapper, handler det ikke om kreativ utfoldelse, men om fremdrift, rekkefølge og risiko i store landbaserte anlegg. Hos totalentreprenøren er bakoverplanlegging blitt et sentralt og viktig styringsverktøy.

– Kritisk del av arbeidet

Dette arbeidet markerer ikke starten på et nytt prosjekt, men et stoppunkt i et pågående ett. Her gjennomføres en strukturert gjennomgang av fremdriften, der sluttmålet legges til grunn og veien dit brytes ned i detaljer.

I en nylig publisert artikkel på selskapets nettside beskriver Totalbetong hvordan bakoverplanlegging brukes som et sentralt styringsverktøy i store landbaserte akvakulturprosjekter. Erfaringene deles blant annet av anleggslederne Are Thue og Lageeshan Sathiskumar, som begge jobber tett på gjennomføringen av slike prosjekter.

– Bakoverplanlegging er en kritisk del av prosjektstyringen og fremdriften i store prosjekter, sier Are Thue.

Starter med sluttmålet

De påpeker at bakoverplanlegging handler om å ta utgangspunkt i når anlegget skal være klart for bruk, og deretter jobbe systematisk bakover for å identifisere hvilke aktiviteter som må gjennomføres, i hvilken rekkefølge og med hvilke avhengigheter.

– Ved å starte med sluttpunktet får vi bedre oversikt over hva som faktisk må være på plass til riktig tid, særlig i prosjekter med mange parallelle løp, sier Thue.

Denne typen planlegging gjennomføres normalt tre ganger i året i større prosjekter, med hovedfokus på de kommende seks månedene. 

– Planene er mest detaljerte tidlig i perioden, og blir gradvis grovere mot slutten, før en ny planrunde gjennomføres én til to måneder før gjeldende plan utløper. Dette gir rom for kontinuerlig evaluering og justering av fremdriften, utdyper prosjektlederen. 

Gir eierskap og mer robuste planer

Anleggsleder Lageeshan Sathiskumar peker på at bakoverplanlegging gir økt eierskap til fremdriftsplanen blant de ulike fagene som er involvert i prosjektet.

– Når fagene selv er med på å bygge planen, blir både ansvar og avhengigheter tydeligere. Det gir bedre kvalitet og mer robuste fremdriftsplaner, sier Sathiskumar.

Ifølge Totalbetong bidrar metodikken også til å synliggjøre grensesnitt og risiko tidlig i prosessen, før utfordringene får konsekvenser ute på byggeplass. Samtidig fremheves planleggingsseansene som en viktig arena for samhandling og felles forståelse av prosjektets prioriteringer.

Analog planlegging – digital oppfølging

Bakoverplanleggingen til Totalbetong gjennomføres normalt over to dager, der første dag brukes til å identifisere kritiske aktiviteter i perioden fremover, mens dag to samler alle fagområder til en helhetlig gjennomgang.

– Vi starter ofte analogt, med vegger fulle av post-it-lapper. Det gir en felles visuell forståelse av rekkefølge og avhengigheter før planene digitaliseres, sier Sathiskumar.

Etter planleggingsdagene legges informasjonen inn i Totalbetongs fremdriftsstyringsverktøy, og aktivitetene følges opp daglig på byggeplassen. Ifølge selskapet gjør kombinasjonen av analog planlegging og digital oppfølging det enklere å holde oversikt og håndtere endringer underveis på en strukturert måte.

Særlig relevant for landbasert 

Totalbetong mener bakoverplanlegging er spesielt relevant for landbasert akvakultur, der prosjektene ofte er store, teknisk krevende og tidssensitive. Forsinkelser i byggefasen kan raskt få konsekvenser for både biologisk drift og økonomi.

– Bakoverplanlegging bidrar til bedre samarbeid, høyere kvalitet og mer forutsigbar fremdrift. I store landbaserte anlegg er det et viktig verktøy for å sikre god gjennomføring, sier Sathiskumar.