Konkursrisiko hos entreprenøren

Petter Sverstad Eriksen

Advokat og partner i Brækhus Advokatfirma AS

Ninja Roede

Advokat og partner i Brækhus Advokatfirma AS

Konkurs hos en leverandør eller kontraktspart kan ramme produksjons- og tilvirkningsprosjekter hardt. For mange virksomheter innebærer dette ikke bare økonomiske tap, men også betydelige forsinkelser og utfordringer knyttet til ferdigstillelse av prosjekter. I et marked preget av økt usikkerhet og flere konkurser, er det avgjørende å ha gode rutiner for å håndtere slike situasjoner. 

Hver uke i 2024 ble det presentert dystre konkurstall i byggenæringen. Trenden har fortsatt i 2025. Flere store, veletablerte aktører har måtte stenge dørene. Uavhengig av størrelse og anseelse bukket selskapene under. Opphør av kontraktsforholdet som følge av konkurs kan påføre prosjektet betydelige forsinkelser og kostnader. Dette får store konsekvenser for ferdigstillelsen av byggeprosjektet. Tapene er ofte store. Nå som flere og flere større aktører må kaste inn håndkleet mens arbeidene er godt i gang, vil vi rette oppmerksomheten mot hva som skjer med partenes rettigheter og plikter ved en konkurs. Vi forklarer her hva du kan gjøre for å begrense tapet ved konkurs hos entreprenøren. Det er ingen tid å miste når konkursen først er et faktum. I denne fasen er tid bokstavelig talt penger. Det er derfor svært viktig å spare tid for å kunne unngå unødige forsinkelser som følge av konkursen.

Kryssende regler

Når en kontraktspart går konkurs, aktiveres flere regelsett. Konkursloven og dekningsloven regulerer bostyrers handlingsrom og prioritering av krav. Samtidig vil standardkontrakter som NS, NTK, NF og Kolemo ofte regulere partenes rettigheter og plikter i prosjektet. Det er viktig å merke seg at konkursreglene ikke alltid er tilpasset produksjons- og tilvirkningskontrakter, noe som kan skape utfordringer i grenseflaten mellom kontraktsrett og konkursrett.

Stans i arbeidene

Selskapet som går konkurs, mister retten til å selv bestemme over sine eiendeler. Entreprenørens arbeider stanser derfor opp på byggeplassen, leverandøren slutter å levere. Mens fyllmasser og anleggsmaskiner står urørt igjen eller rør og tømmer ikke kommer som bestilt lurer mange på hva som skjer videre. Boet har i utgangspunktet anledning til å tre inn i kontrakten. Erfaringsvis vil arbeidene sjelden videreføres av boet. Få bostyrere igangsetter gravemaskiner og asfaltstøpere igjen etter en konkurs. Mange mener at det er risikofylt med unntatt hvis kun mindre arbeider gjenstår. Vanligvis er det stort sett bare i tilfeller hvor entreprenøren er tilnærmet ferdig med sitt arbeid at boet engang vurderer å tre inn og ferdigstiller arbeidet. Det er likevel et sentralt poeng at boet gis en reell rett og mulighet til å vurdere om det er ønskelig å benytte retten til å fortsette arbeidet. Det er derfor viktig at man som kontraktspart får bostyrer til å umiddelbart ta stilling til dette spørsmålet.

Hvem eier hva?

Entreprenører som går konkurs, skylder normalt sine leverandører og ansatte penger. Ikke sjeldent er de forsinket i byggeprosjektet ved konkursåpningen. Ved konkursåpningen beholder byggherren eiendomsretten til det allerede utførte arbeidet etter kontrakten, og de materialene som er brukt i bygget. Boet til den konkursrammede entreprenøren har rett til de øvrige materialene og noen ganger utestående betaling for arbeider som er utført før konkursåpningen.

Heving av kontrakten og dokumentasjon

Når konkursen er et faktum, er det avgjørende å handle raskt og strukturert. De fleste kontrakter gir en part rett til å heve dersom kontraktsparten har gått konkurs, eller står i fare for dette. Byggherren, totalentreprenøren osv. må derfor alltid snarest mulig vurdere å heve kontrakten ved informasjon om mulig konkurs, eller allerede inntrådt konkurs hos entreprenøren. Deretter bør byggherren rette fokuset mot dokumentasjon av krav i forbindelse med hevingsoppgjøret. Og billig blir det ikke. For inkludert i regningen er også erstatning for utgifter til ny entreprenør for å få ferdigstilt arbeidene, og eventuelle reklamasjonsarbeider. Sentrale spørsmål som «Hva er egentlig utført?» og «Hva gjenstår?» dukker opp. Her er det viktig å starte innsamling av informasjon om status på arbeidene og raskt dokumentere mangler og merkostnader. Her anbefaler vi å skaffe mest mulig informasjon om status på byggeplassen. Dette innebærer for eksempel følgende grep:

• Avholde registreringsforretning raskest mulig.
• Fotografier bør tas av byggeplassen for å kunne bevise status for arbeidene på det konkrete tidspunktet, og for å avklare status for leveranser.
• Avhengig av byggherrens/totalentreprenørens erfaring og kompetanse på det konkrete fagområdet, bør man ofte vurdere å hente inn fagkyndig hjelp til å bistå i disse prosessene raskest mulig etter konkursåpning.
• Sammen med rådgiverne må man kartlegge både utførte, gjenstående og eventuelle påførte mangler ved arbeidene på byggeplassen. Særlig i grensesnittet mellom de ulike entreprenørene i prosjektet vil det være viktig med god dokumentasjon.
• Så kalte «tidsnære bevis», som vil si dokumentasjon fra tidspunktet hendelsen inntraff, har tung vekt i motsetning til dokumentasjon som er utarbeidet på et senere tidspunkt.
• Materialer og utstyr må også merkes og telles, slik at det er enklere å avklare eierskap og gjennomføre et korrekt oppgjør. På denne måten kan det også dokumenteres hvilke leveranser byggherren har rettsvern for, overfor boets andre kreditorer.
• Det bør videre også raskt etableres dialog med eventuelle underentreprenører for å avklare mulighetene for at organisasjoner med eksisterende kjennskap til prosjektet kan fortsette sine arbeider.
• Byggherren må umiddelbart sjekke garantiene og kontakte garantist, i tillegg til å vurdere å etablere vakthold på byggeplassen.
• Det er også å anbefale å stanse alle betalinger inntil videre dersom man kan forvente at det vil oppstå krav mot boet, eller dersom betaling og fremdrift ikke henger sammen.

Varsel om heving

For å fremskynde dialogen med bostyrer, og samtidig overholde regelsettet om heving ved konkurs i kontraktene, må man sende et varsel om heving og be om at bostyrer tar stilling til hevningsvarselet innen en konkret frist. Da får man gitt et formelt varsel og oppnår deretter en avklaring om hvorvidt boet ønsker å tre inn i kontrakten. Om svaret er negativt kan man kontrahere en ny entreprenør etter å ha sendt hevingserklæring og gjennomført registreringsforretning. Dersom boet velger å tre inn i kontrakten, må det dokumentere at det kan oppfylle kontrakten.

Registreringsforretning

For å sikre at dokumentasjonsbehovet blir ivaretatt bør det som nevnt innkalles til og gjennomføres en registreringsforretning, slik at leveransen og risikoen blir overtatt fra boet. Som ledd i denne overtakelsen får byggherren full rådighet over byggeprosjektet, uten unødvendige og forsinkende kontraktsmessige hindringer. Formålet med registreringsforretningen er, i tillegg til å få full råderett over prosjektet, også å få oversikt over arbeidet som entreprenøren har utført slik at verdien av dette kan fastsettes mer konkret. Dette får igjen betydning for de krav som byggherren kan rette mot konkursdebitor og eventuelt garantisten.

Basert på vår erfaring er det viktig at byggherren innhenter sakkyndig hjelp til registreringsforretningen, slik at man som ledd i denne besiktigelsen får en kvalitetssikret oversikt og faglig vurdering av status for arbeidene, og avdekking av eventuelle feil og mangler på ferdigstilte arbeider og utestående på for eksempel punchlister.

Krav mot boet og sluttoppgjør 

Etter at registreringsforretningen er avholdt, skal det foretas et sluttoppgjør. Mange er ikke klar over at sluttoppgjørsreglene i NS kommer til anvendelse også ved hevning som følge av konkurs, men dette er altså fastslått gjennom sikker rettspraksis. Sluttoppgjøret skal som ellers vise totalt mellomværende mellom partene. Sluttoppgjøret danner dermed grunnlaget for krav fra og mot konkursboet.

Kontraktsparten kan i den forbindelse sette en frist for når sluttoppgjørskrav skal mottas. Deler av kravet vil på den bakgrunn kunne prekluderes, altså bortfalle, dersom fristen ikke etterleves. Det samme gjelder innsigelser mot betalingskrav som boet måtte ha.

Byggherren kan videre fremme krav mot boet for merkostnader som følge av konkursen og/eller hevingen. Erstatningskravet vil imidlertid være begrenset til nødvendige merkostnader, og byggherren har her som i erstatningssaker ellers en tapsbegrensningsplikt. Tap som kunne vært unngått med enkle midler, vil på den bakgrunn normalt ikke være erstatningsbetingende. Deres krav i boet vil som regel bli behandlet med ordinær prioritet og dermed utgjøre et dividendekrav på linje med de fleste andre kreditorer i konkursboet.

Forebygging – bygg sikkerhet inn i kontrakten

Når vi vet at risikoen for konkurs hos kontraktsmotparten er høyere nå enn før, blir det viktig å sikre seg så godt som mulig. I et presset marked bør det gjøres undersøkelser og vurderinger av kontraktsmotparten med hensyn til dennes økonomi og tilhørende risiko.

Erfaring viser at mange tap kunne vært unngått dersom partene hadde fulgt opp krav om garantier og sikkerhet i kontrakten. Det er avgjørende å kontrollere at garantier faktisk er stilt, og ikke bare forutsette at kontrakten gir tilstrekkelig sikkerhet. . Vi opplever dessverre ganske ofte at partene ikke har fulgt opp kravene om å kreve fremlagt dokumentasjon for etablert sikkerhet. I en del tilfeller er ikke avtalt garanti etablert, og byggherren opplever derfor større tap som en følge av entreprenørens konkurs enn det kontrakten og dens bestemmelser gir grunnlag for.

Som byggherre er det også viktig å ikke fravike standardkontraktenes bestemmelser om innestående beløp/tilbakehold for dere som bestillere. Underveis i prosjektet vil det være enda viktigere enn før å følge opp leveransen og se dette opp mot behandlingen av krav om á-konto- eller tilleggsbetaling.

Ved å følge disse rådene kan virksomheter redusere risikoen for tap og sikre at prosjekter kommer styrket ut av en krevende situasjon. God dokumentasjon, rask handling og oppfølging av kontraktsmessige sikkerhetskrav er nøkkelen til å begrense skadevirkningene av konkurs hos kontraktsmotparten. På denne måten kan utfallet av konkursen bli mindre dramatisk for partene. I en viktig næring som bygge- og anleggsbransjen i et lite land som Norge kan det være en felles interesse at alle kommer best mulig ut av konkursen.