«FISKE-DOKTOR»: Prosessingeniør Sharada Navada hos Krüger Kaldnes forsvarte nylig sin doktorgrad innen landbasert fiskeoppdrett og fiskehelse med glans. Foto: Per Henning/NTNU

Doktorgrad viser oppsiktsvekkende resultater

Prosessingeniør Sharada Navada (30) har nylig fullført og disputert sin doktorgrad i fiskehelse, og de oppsiktsvekkende resultatene fra forskningen har allerede blitt tatt i bruk av oppdrettsnæringen.

Publisert

Denne artikkelen er eldre enn to år.

Til daglig jobber 30-åringen i Krüger Kaldnes som har hovedkontor i Sandefjord, et selskap som har bidratt sterkt i utviklingen av landbasert havbruk de siste 20 årene, blant annet som leverandør innen resirkulerende akvakultursystemer (RAS) for den landbaserte havbruksnæringen.

Nå er det norske selskapet også den første RAS-leverandøren som kan skilte med en ansatte med doktorgrad i det som på fagspråket heter «salinitets-justering på Moving bed biofilm reactor (MBBR)», opplyser de eksklusivt til Kyst.no.

Sharada Navada, som begynte å jobbe i Krüger Kaldnes i 2016, er opprinnelig fra Mombai i India. 30-åringen har også mastergrad i «environmental engineering» fra Carnegie Mellon University i USA. Hun jobbet som prosessingeniør hos Veolia i Pittsburgh før hun ble en del av Krüger Kaldnes som er Veolias datterselskap.

Året etter at hun begynte på ny jobb i Norge startet hun sin doktorgradsavhandling i biologisk vannbehandling ved NTNU i Trondheim, og torsdag i forrige uke forsvarte 30-åringen avhandlingen med glans. Doktorgradsavhandlingen dreide seg om teknologiske og biologiske løsninger for lukkede systemer for atlantisk lakseoppdrett, opplyser Krüger Kaldnes. 

Opptatt av fiskevelferd

Ironisk nok så spiser ikke Sharada Navada fisk selv.

- Jeg vegetarianer og foretrekker jo egentlig at fisken er levende, og hver ny dag med forskning har gjort meg stadig dypere forelsket i disse fascinerende skapningen, sier prosessingeniøren som påpeker at hun derfor føler det veldig givende å forske på vannkvalitet som er svært viktig for fiskevelferd og bærekraftig oppdrett.

- Jeg ønsker å gi fiskene et godt liv på veien. Etterspørselen etter sjømat øker jo uansett som aldri før, og uholdbart fiske er i ferd med å tømme havene. Resirkulerende havbrukssystemer (RAS) kan presentere en bærekraftig løsning ved å produsere sjømat i landbaserte systemer med vannbehandling og gjenbruk, sier 30-åringen som er veldig takknemlig for den støtten hun har fått fra både Krüger Kaldnes og de ulike veilederne på veien mot doktorgraden.

«Modning» av bioreaktor

Fisk produserer som kjent giftig ammoniakk, og i landbasert oppdrett benyttes biofilteret til å redusere ammoniakk-innholdet i vannet. Bioreaktorens effekt kan bli redusert av saltinnhold i vannet. Dette kan føre til ammoniakk-forgiftning eller nitrittakkumulering, og avhandlingen til Sharada handler enkelt forklart om å «modne» bioreaktoren best mulig i forhold til saltinnholdet til vannet for å sikre best mulig fiskevelferd.

NYTTIG: Seniorforsker ved Nofima, Åsa Maria Espmark, karakteriserer Sharadas avhandling og resultater som veldig viktig og direkte matnyttig for både forskningsmiljøet og bransjen. Foto: Terje Aamodt © Nofima

Ett av spørsmålene som 30-åringen ønsket å belyse var blant annet: Hvor fort kan man bytte fra ferskvann til sjøvann?

- Tas allerede i bruk

Doktoravhandlingen var en del av CtrlAQUA SFI - Senter for forskningsbaserte innovasjoner i lukket akvakultur og samtidig et resultat av et samarbeid mellom Nofima, Krüger Kaldnes AS og NTNU.

Nofima, som forsker på bærekraftig mat, er blant annet verdensledende inn forskning på RAS-teknologi. Senterleder ved CtrlAQUA SFI på Sunndalsøra og seniorforsker ved Nofima, Åsa Maria Espmark, karakteriserer Sharadas avhandling og resultater som veldig viktig og direkte matnyttig for både forskningsmiljøet og hele bransjen som sådan.

- Som en ledende RAS-aktør er det viktig å ta medansvar for næringens utvikling. Sharada og hennes forskning er selvsagt viktig for Krüger Kaldnes, men vel så viktig for selve næringen som sådan, sier Per Håkon Stenhaug i Krüger Kaldnes.

- Det har vært mye synsing på dette området tidligere, og dette er ett av de aller første systematiske forskningsarbeidene som er gjort på dette feltet. Flere av Sharadas resultater var klare allerede For et par år siden og de blir allerede benyttet både av oss i Nofima og innen selve næringen, påpeker seniorforskeren.

- En milepæl

Leder for HR og kommunikasjon Per Håkon Stenhaug i Krüger Kaldnes påpeker at innovasjon og utvikling ligger i selve DNA-et til Krüger Kaldnes.

- Som RAS-aktør er det for oss viktig å ta medansvar for næringens utvikling. Sharada og hennes forskning er selvsagt viktig for Krüger Kaldnes, men vel så viktig for selve næringen som sådan, sier Stenhaug.

Kommer direkte til nytte

- Sharadas arbeid er en milepæl i å forstå MBBR-adaptive kapasiteter i utfordrende miljø, spesielt med hensyn til saltholdighetsendringer, sier Business Development Manager; Frédéric Gaumet i Krüger Kaldnes. Foto: Krüger Kaldnes

Også Business Development Manager Aquaculture i Krüger Kaldnes; Frédéric Gaumet, som selv har doktorgrad innenfor fiskeoppdrett, er stolt over å ha med en ny doktorgrad-innehaver med på Krüger Kaldnes-laget. 

- Mikrobiota er viktig del av sammenhengen mellom vannkvalitet, fiskehelse og biologisk behandling. Sharadas arbeid er en milepæl i å forstå MBBR-adaptive kapasiteter i utfordrende miljø, spesielt med hensyn til saltholdighetsendringer, sier Gaumet. 

- Arbeidet hennes kommer direkte til nytte både når det  gjelder oppstart av post smolt RAS-systemer og for akklimatisering av bioreaktorene under produksjon når saltholdighet er hevet fra ferskvann til brakk- eller saltvann. Samtidig er det veldig gledelig å se at resultater og anbefalinger fra hennes arbeid allerede er implementert av RAS-leverandører som Krüger Kaldnes, FoU-institutter som Nofima og en rekke smolt-produsenter, legger han til. 

Blant annet så betegner direktør i velrennomerte Freshwater Institute(FWI) i Virginia denne forskningen som veldig viktig.

- Sharada Navadas forskning tar for en veldig sentral og viktig utfordring innen landbasert produksjon av post smolt og laks i høst-størrelse innen RAS-systemene, sier FWI-direktør Brian J. Vinci i en kommentar.