Smolt er ikke bare smolt. Hvor lang tid og hvilke biorytmer den har vært eksponert for i settefiskanlegget, opplever mange har stor betydning for
fiskevelferden i sjøfasen.
Smolt er ikke bare smolt. Hvor lang tid og hvilke biorytmer den har vært eksponert for i settefiskanlegget, opplever mange har stor betydning for fiskevelferden i sjøfasen.

Smolten trenger tid og variasjon i lys og temperatur

Nøkkelord som biorytme og epigenetikk nevnes ofte når daglig leder i Sørsmolt, Stein Helge Skjelde snakker om hvordan de produserer en smolt som han sier både vokser langt bedre og ikke minst er langt friskere i sjøfasen enn en tradisjonell hurtigprodusert smolt. Og han får bekreftelse fra de som har benyttet smolttypen. Derfor er han nominert til FIskevelferdsprisen.

Publisert

I bunn og grunn er det smolt slik den ble produsert i «gamle dager» med gjennomstrømming og uten varme-gjenvinning og oppvarming. Det er også en smoltproduksjon som er mer lik slik villaksen lever sitt liv.

- Vi har videreutviklet konseptet de siste 10-15 årene og har i dag en smolt som har fått merkenavnet Frigosmolt. Med seg på denne reisen har han også hatt nå pensjonert akvaveterinær Jan Gjerde, som mange kanskje kjenner fra selskapet Akva-Lab, som i 2012 ble kjøpt av Fishguard, som igjen ble til Nordly-selskapet Stim. Tanken er at smolten trenger tid for å utvikle seg riktig og «lære» seg hvordan det er å oppleve et miljø som byr på variasjoner.

Villaksen tar ut det aller meste av vekstpotensialet i sjøen. Det gjør vår smolt også, sier Skjelde. Ved å kun benytte vann som er av den temperaturen som naturen til enhver tid byr på og å ikke sette fisken på kontinuerlig lys, får den oppleve et bredere spekter av ytre påvirkning.

- Laksen har utviklet seg i millioner av år. Vi har hatt den som husdyr bare i 50-60 år. Den har ikke genetikk til å tåle å bli fremdrevet i settefiskanlegget på konstant 14-15 grader for så å gå i sjøen.

Skjelde forklarer engasjert om epigenetikk og gener som må skrus på i en tidlig fase i fiskens liv.

- Om ikke fisken har opplevet de naturlige biorytmene med bla. ulike temperaturer, skrus ikke alle genene på. Dette får vår smolt oppleve, og det er den store forskjellen på den og fisk som er produsert i høyintensive ras-anlegg, sier han.

Skjelde har vært med i næringen siden 70-tallet. I godt over en og en halv mannsalder har han bevitnet at næringen har utviklet seg enormt. Alt for mye etter hans mening, og han er oppgitt over at ikke tankene om å ta smolten tilbake til noe som ligner dens naturlige rytme får større oppslutning.

- Næringen har gått altfor langt. At ingen bremser er helt uforståelig. Nøkkelen ligger i å spille på naturens premisser, sier han.

Ny vs gammelsmolt

Skjelde opplyser at han har fått svært gode tilbakemeldinger fra oppdrettere og slakteri.

- Opdrettere opplyser om lav dødelighet i sjøvannsfasen, under 3 % og med god tilvekst, ingen forekomst av CMS eller hjertesprekk. Slakteriene har opplyst om at fisken har et godt slimlag, noe som kan beskytte mot lusepåslag, sier han.

Videre får de tilbakemeldinger på at hjertet på fisken er normalt.

- Dette har vi bekreftet med egne undersøkelser, der hjertet på slaktefisken var normalt trekantformet. Det ble ikke påvist unormal hjertefasong på denne fisken, sier han.

Han opplyser vider at han benytter Mowi-rogn der stamfisken er eldre og leverer større rognkorn med en mengde på ca, 4000 egg pr liter.

- Andre rognleverandører leverer rognkorn med 5500-6500 rognkorn pr. liter, påpeker han.

Dette sier han er enkle ting som kan ha stor betydning for klekkeresultat og derved fiskevelferd.