Skisse av anlegget.
Skisse av anlegget.

Har fått utkast til utslippstillatelse for matfiskanlegg

Lista Laks har fått et utkast til utslippstillatelse fra Statsforvalteren i Agder. Les her hva det legges opp til.

Publisert Sist oppdatert

Lista Laks har søkt om produksjon på inntil 6000 tonn årlig av postsmolt og matfisk av laksefisk i landbasert resirkuleringsanlegg ved Lista fly- og næringspark i Farsund kommune i Agder.

Den opprinnelige søknaden til Agder fylkeskommune er datert 08.01.2021, og fylkeskommunen sendte den til sektormyndighetene 23.06.2021.

Mattilsynet avslo i utgangspunktet sin del av dette, men rett før jul omgjorde de avslaget etter at nye opplysninger var oversendt.

Nå går det mot at Statsforvalteren også vil gi dem grønt lys, men da knyttet til utslippstillatelse.

De har sendt selskapet et utkast til utslippstillatelse, som de nå ber de gjennomgå og eventuelt komme med merknader til, før endelig beslutning skal tas.

Statsforvalteren ber om at eventuelle kommentarer til utkast til utslippstillatelsen blir sendt dem innen 05.02.2024.

Statsforvalteren skriver at det er forutsatt at utbygging av anlegget skjer trinnvis over to trinn, der hvert trinn blir igangsatt etter vurdering av resultatene av miljøundersøkelsene. Et trinn består av tre moduler, hver med en årsproduksjon på 1000 tonn, totalt 3000 tonn.

- Statsforvalteren vil på bakgrunn av resultatene av overvåking, jf. punkt 11 vurdere om produksjonsøkning til neste trinn kan aksepteres, og/eller om det må gjennomføres ytterligere utslippsreduserende tiltak, heter det.

Det understrekes en generell plikt til å redusere forurensning så langt som mulig.

- Plikten omfatter også utslipp av komponenter som det ikke er satt uttrykkelige grenser for gjennom vilkårene i tillatelsen, skriver de.

Det er nemlig i utkastet ikke satt konkrete utslippsgrenser for utslippene til vann av kjemikalier og legemidler m.m. fra produksjonen.

-Utslippene vil kunne inneholde lave konsentrasjoner av blant annet kobber og prioriterte miljøgifter som f.eks. kadmium, kvikksølv, PCB og PBDE fra fôrspill og fekalier. Disse utslippene er tillatt, men skal reduseres mest mulig i tråd med vilkårene i punkt 2.3 og punkt 6 (i tillatelsen red.anm.).

Slike utslipp er likevel bare tillatt dersom fôret kommer fra fôrleverandører som er registrerte og/eller godkjente etter Mattilsynets regelverk. Statsforvalteren kan på bakgrunn av ny kunnskap fastsette en mer presis og eventuell også strengere regulering.

Det påpekes også at utslipp av legemidler er tillatt dersom legemiddelet er rekvirert av autorisert veterinær eller fiskehelsebiolog, og brukt slik som foreskrevet.

 Avløpsvannet fra anlegget skal føres ut i farvannet utenfor Listalandet på 60 – 65 m dybde.

- Utslippet skal skje på en slik måte at innblandingen i vannmassene blir best mulig

Virksomheten skal ellers utforme og drive anlegget slik at det ikke oppstår urimelige støyplager for omgivelsene.

- Aktiviteter som medfører fare for støy, bør i størst mulig grad gjennomføres innenfor vanlig arbeidstid fra mandag til fredag kl. 7–16. Aktiviteter som er ekstra støyende og som vil pågå over flere dager, skal forhåndsvarsles til berørte naboer, skriver Statsforvalteren.

Om søknaden

Lista laks AS skriver i sin søknad at produksjonen ved anlegget skal foregå med RAS-teknologi i seks moduler, basert på EcoFishCircle AS (EFC) sin teknologi. Lista Laks er et datterselskap av EFC.

I hver av modulene finnes klekkeri med startfôring og fem kar med økende størrelse for fisken etter hvert som denne vokser. Hvert av karene har sin egen fysisk adskilte interne og integrerte vannrenseenhet, «Individual Production Units» (IPU). I søknaden er det beskrevet at hver IPU er tilpasset enhetens produksjonskapasitet og består av følgende hovedkomponenter i og i umiddelbar nærhet til oppdrettskaret: mekanisk filtrering, bio-reaktor. ozon- reaktor, de-gasser for avlufting av CO₂, pumper (sirkulasjon) og oksygeneringssystem.

I motsetning til i andre RAS-anlegg er teknologien til EFC basert på at det finnes en egen renseenhet i hvert kar (hver tank).

- På denne måte reduseres faren for smittespredning ved eventuelle sykdomsutbrudd, heter det.

Biofilteret er plassert direkte i sentrum av IPU-tanken, og vannet sirkuleres internt i tanken.

- Denne teknologien og metoden gjør det mulig å oppskalere anlegget trinnvis ved å legge til nye enheter etter hvert, siden det ikke er behov for et rørsystem mellom tankene.

EFC vil i tillegg til den rene akvakulturvirksomheten benytte ulike teknologier for å oppnå miljøgevinster ved driften. Dette består bl.a. i produksjon av oksygen og hydrogen gjennom elektrolyse. Oksygenet vil utgjøre et biprodukt som vil kunne tilføres oppdrettsanlegget, som har behov for oksygen.

Ved å benytte såkalt gassfermentering kan dessuten anlegget produsere eget protein til fiskefôr, og dermed redusere behovet for import av soyamel. Søker skriver at anlegget på denne måten kan produsere 30 % av eget fôr. Samlet sett anslår Lista laks og EFC at CO₂-utslippene kan reduseres med 2,2 kg per kg produsert fisk.

Det planlegges en trinnvis utbygging. Dette er muliggjort ved at anlegget skal bygges som moduler, der det er stipulert at hver modul skal kunne produsere ca. 1000 tonn laks pr. år.

Lista laks skriver de planlegger å bygge en modul årlig over en periode på seks år. Hver modul skal bestå av fem tanker i ulike størrelser med diameter fra 8 meter til 34 meter, tilpasset de ulike vekstfasene hos fisken. I tillegg skal det etableres en egen enhet for klekkeri og startfôring i hver modul.

Sentralt i anlegget ønsker Lista laks å bygge to 34- meterstanker, som skal benyttes til sulting og forbedring av smak før slakting.

Det skal legges en ca. 4,3 km lang utslippsledning fra anlegget på Lista fly- og næringspark, og utslippet fra anlegget planlegges ført ned til ca. 60 meters dyp.

Det ble først søkt om å slippe ut prosessvann fra anlegget på ca. 25 meters dyp. Etter en konkret vurdering av utslippets omfang og beliggenheten til utslippspunktet nær viktige natur- og friluftslivsverdier, kom Statsforvalteren fram til at dette utslippspunktet ikke kunne aksepteres. Etter dette er utslippspunktet trukket lenger ut fra land.

Dårlig rensegrad

Statsforvalteren påpeker at inntil nylig har det vært lagt til grunn at nye landbaserte RAS-anlegg har renset en betydelig større andel av utslippene enn tradisjonelle gjennomstrømningsanlegg som er benyttet i settefiskproduksjon.

- Statsforvalteren i Vestland sin systematiske innsamling av erfaringsdata fra en rekke landbaserte akvakulturanlegg i fylket viser at gjennomsnittlig utslippsreduksjon for nitrogen var i størrelsesorden 8-10 % for RAS-anlegg, skriver Statsforvalteren.

Dette er betydelig lavere enn det som er lagt til grunn i søknader om utslippstillatelser. I søknaden til Lista laks er det lagt til grunn en rensegrad på 40 %.

- Uten ytterligere rensetiltak er det grunn til å tro at det ikke vil være mulig å oppnå en så høy rensegrad. Vi merker oss imidlertid at det er oppgitt en høy fôrfaktor på 1,1, og som det framgår av redegjørelsene ovenfor er utslippsreduksjon og spesifikt utslipp tett knyttet opp mot fôrfaktor. Dette innebærer at det vil være viktig å holde fôrfaktor nede, for å redusere utslippene til sjø, skriver de.

Næringssaltet nitrogen er vanligvis den begrensende faktoren for veksten av algeproduksjonen i marint miljø. Et landbasert oppdrettsanlegg med en årlig produksjon av 6000 tonn laks vil med dette kunne medføre relativt store utslipp av næringssalter sammenlignet med tradisjonelle sjøanlegg, pga. størrelse og produksjonsvolum.

- Erfaringer om utslippsmengde og dårligere renseeffekt i RAS I-anlegg er relativt ny kunnskap for Statsforvalteren, og er medvirkende til at vi må vurdere utslipp fra landbaserte anlegg noe annerledes enn det som har vært gjort inntil nokså nylig i andre fylker.

Utbyggingen her planlegges med RAS I-teknologi.

- Overvåking av virkningen av utslippets påvirkning på resipienten kan vise at denne teknologien ikke gir tilstrekkelig rensing. Statsforvalteren forutsetter at anlegget bygges på en slik måte at det kan etableres ytterligere rensetrinn dersom dette viser seg nødvendig, heter det.

 Statsforvalteren understreker at uansett kan ikke den endelige utslippstillatelsen tas i bruk før Agder fylkeskommune har gitt tillatelse etter akvakulturloven.