Hva kan aktører i oppdrettsbransjen lære av Gaia Salmon-dommen?

Johan André Eikrem

Managing associate i Kvale Advokatfirma

Fredrik Frøshaug

Partner i Kvale Advokatfirma

I Oslo tingretts dom fra februar i år ble Gaia Salmon Holding AS og dets datterselskap dømt til å betale erstatning på kr 70 000 000 til prosess- og utstyrsleverandøren Eyvi AS og til totalentreprenøren Total Betong AS for brudd på eksklusivitetsklausulen i en prosjektutviklingsavtale (PU-avtale). Selv om dommen er anket, inneholder dommen flere læringspunkter for aktører i oppdrettsbransjen angående utformingen og praktiseringen av eksklusivitetsklausuler.

Eksklusivitetsklausulen i Gaia Salmons PU-avtale

Vinteren 2019 inngikk Gaia Salmons datterselskap en prosjektutviklingsavtale med Eyvi og Total Betong. Ifølge tingrettsdommen fremgikk følgende av PU-avtalens punkt 1:

• Kunden har til hensikt å etablere et landbasert [matfiskanlegg på Træna] med en samlet produksjonskapasitet på (7200] tonn (rundvekt) laks når anlegget er ferdig utbygget. Prosjektet er tenkt delt opp i flere byggetrinn, der første byggetrinn skal kunne settes i drift mens byggingen av andre byggetrinn pågår. Første byggetrinn er foreløpig planlagt til storsmoltproduksjon for salg til eksterne kunder samt egen leveranse til byggetrinn to som er planlagt til matfiskanlegg.

Videre avtalte partene følgende eksklusivitetsklausul:

• Kunden har pr. i dag ikke finansiering, og vil jobbe parallelt med forprosjektet til å oppnå dette. Finansieringsforbeholdet skal løftes innen 01 /11 2021.

• Dersom totalentreprise kontrakt ikke inngås som følge av at Kunden ikke oppnår tilstrekkelig finansiering, skal Leverandørene ha eksklusiv rett til å oppføre matfiskanlegg på [Træna] for Kunden dersom finansiering senere oppnås. Når tilstrekkelig finansiering er oppnådd, skal arbeidene igangsettes så snart som mulig. Begge parter skal gi prosjektet høyeste prioritet av partene.
• Ingen av partene kan alene eller sammen med andre aktører realisere prosjektet på [Galtneset, Træna] tomten uten skriftlig aksept fra alle tre parter.

Ifølge tingretten leverte Eyvi/Total Betong først et forslag om bygging av matfiskanlegg, før de leverte et alternativ med todeling av prosjektet: bygging av smoltanlegg (trinn 1) og matfiskanlegg (trinn 2). Gaia Salmons datterselskap opplyste imidlertid at prosjektet ikke lot seg finansiere, og terminerte PU-avtalen.

Datterselskapet sendte deretter en tilbudsforespørsel til både Eyvi/Total Betong og andre aktører om bygging av et "RAS påvektsanlegg". Eyvi/Total Betong innga ikke tilbud, da de mente at de iht. PU-avtalen hadde eksklusiv rett til å bygge et slikt anlegg. Oppdraget ble til slutt tildelt VAQ AS mfl.

Erstatningskrav for brudd på eksklusivitetsklausul

Eyvi/Total Betong saksøkte Gaia Salmons datterselskap for brudd på eksklusivitetsklausulen.

Et hovedspørsmål i tingrettssaken var om anlegget som VAQ AS mfl. bygget, falt inn under eksklusivitetsklausulen i PU-avtalen. Hvis svaret var ja, hadde Eyvi/Total Betong enerett til å bygge anlegget og dermed i utgangspunktet krav på erstatning for å ha blitt forbigått.

I PU-avtalen var ordlyden i eksklusivitetsklausulen klart avgrenset til bygging av matfiskanlegg:

Dersom totalentreprise kontrakt ikke inngås som følge av at Kunden ikke oppnår tilstrekkelig finansiering, skal Leverandørene ha eksklusiv rett til å oppføre matfiskanlegg på [Træna] for Kunden dersom finansiering senere oppnås." [Vår understrekning].

Til tross for dette konkluderte tingretten med at en kontrakt for oppføring av et storsmoltanlegg også var omfattet av eksklusivitetsklausulen. Avgjørende for tingrettens konklusjon var partenes dialog i forkant av avtaleinngåelsen og underveis i forprosjektet:

"Oppsummert er retten av den oppfatning at både partenes dialog i forkant av avtaleinngåelsen og underveis i forprosjektet klart taler for at rammene for forprosjektet ikke var begrenset til et anlegg der fisken skulle stå frem til slakt. I lys av de svært mange likhetene mellom et matfiskanlegg og et storsmoltanlegg, og at Leverandørene [Eyvi/Total Betong] både underveis i samarbeidsprosjektet og like før GS [Gaia Salmon] terminerte PU-avtalen, leverte eksempler på anlegg som (også) kunne produsere storsmolt, mener retten at PU-avtalen må tolkes slik at den inkluderer også dette alternativet. Etter rettens syn må Eyvi/TBs eksklusivitet følge rammene for PU-avtalen."

 Tingrettens konklusjon illustrerer risikoen ved å binde seg gjennom eksklusivitetsklausuler. I en tidlig prosjektfase kan slik eksklusivitet likevel være nødvendig for å sikre samarbeidspartnere med riktig kompetanse til en overkommelig kostnad. Nettopp derfor bør både eventuelle utviklingsavtaler og eksklusivitetsklausuler utformes presist, slik at innholdet ikke kan misforstås. I tillegg kan det vurderes om eksklusivitetsklausulen bør tidsbegrenses, for eksempel til en gitt dato eller til en gitt milepel. 

Hvordan bør eksklusivitetsklausuler i oppdrettsbransjen utformes og praktiseres?

Til tross for at PU-avtalens eksklusivitetsklausul uttrykkelig gjaldt «matfiskanlegg», la tingretten til grunn at den også omfattet storsmoltanlegg. For andre aktører i oppdrettsbransjen reiser dette et sentralt spørsmål: hvordan bør slike eksklusivitetsklausuler utformes for å unngå tvister og uønskede bindinger?

Selv om forskjellene mellom et storsmoltanlegg og et matfiskanlegg kan være åpenbare for bransjeaktører, må eksklusivitetsklausuler utformes med tanke på at de i en eventuell rettstvist skal kunne tolkes av en dommer uten forkunnskap om landbaserte anlegg eller oppdrettsnæringen generelt. Det reiser behov for ekstra presiseringer i avtaleutformingen. For eksempel kan eksklusivitetsklausuler avgrenses både positivt og negativt, slik at man i Gaia Salmon-saken kunne ha presisert uttrykkelig at storsmoltanlegg ikke var omfattet av PU-avtalen.

For det andre vil kommunikasjonen underveis i prosjektet være viktig. Dersom man har til hensikt å gjøre et fremtidig samarbeid avgrenset, bør partenes kommunikasjon gi uttrykk for det. Tingrettsdommen la nemlig stor vekt på at partenes kommunikasjon tilsa en bredere forståelse av eksklusivitetsklausulen enn det ordlyden isolert sett tilsa.

Når det er sagt er siste ord i denne saken ikke sagt. Saken er anket, og skal behandles i Borgarting lagmannsrett 5. mai 2025. Etter vår oppfatning, er det ikke utenkelig at lagmannsretten lander på motsatt konklusjon av tingretten.